Earth Hour

Skrevet 23. mars 2013 av Lene

See! Jeg lagde EH-plakat!

Så var dagen for den internasjonale markeringen Earth Hour her! I dag mellom 2030 og 2130 skal byer, kommuner, bedrifter, enkeltmennesker og organisasjoner over hele verden slukke lyset i én time. Hvorfor? For klimaet. Kampanjen er et visuelt uttrykk for folks vilje til å stå sammen mot klimaendringer og en symbolsk markering. Hva jeg liker med kampanjen? Alle med en lysbryter kan bidra!

Den måten mennesker lever på i dag, påvirker planeten i stor grad, og har ført til/kan føre til ekstreme klimaforandringer, oversvømmelser, tørke og tap av arter. Det at markeringen er symbolsk, betyr at den handler om mer enn å sitte i mørket i en time. Det handler om å være bevisst på at våre handlinger har en påvirkning på kloden vår!

Siden de fleste allerede har hørt om Earth Hour, vil jeg heller bruke denne teksten til å skrive en liste over morsomme ting å gjøre i mørket i en time (rawr) enn masse fakta. Here we go:

  • Tenn stearinlys, det er koselig alene, med familie, venner eller kjæreste!
  • Spill brettspill og spis sjokolade
  • Gå tur
  • Skriv! Fantastisk anledning til å tvinge fram ordene for oss som har skrivesperre, og for de som er så heldige å ikke ha det.
  • Gjør yoga
  • Spis sjokolade
  • Tegn eller mal
  • Les i en bok
  • Flørt i mørket
  • Kos med en du er glad i

Det ble ikke en veldig lang liste, men kom gjerne med forslag. Selv synes jeg at Earth Hour er en veldig fin og veldig viktig markering, og jeg håper at alle venner og bekjente og ikkebekjente velger å delta på dette. Stå sammen for verden og sånt. Vær med, del og: slukk lyset!

~Lene

 

 

Publisert i Tanker | 1 kommentar

Portretter

Skrevet 8. februar 2013 av Lene


Foto: Karina Jensen, Redigering: Lene



Foto og redigering: Lene

Noen bilder fra portrettoppgaven vi hadde i ptf!

Hva synes du om bildene?
~Lene

Publisert i Bilder jeg har tatt, Meg | 1 kommentar

Skrevet 7. februar 2013 av Lene




Foto og redigering: Lene yey.

Lenge siden jeg har blogget, ser jeg. Har nok en gang vært travel med å leke at jeg har et liv og sånt, jeg beklager. Er det fortsatt noen der ute?


Okei, dette er vel ikke et bilde som noen fotograf vil ha navnet sitt på (modellen tar skylda!), men flinke Karina Jensen har i allfall tatt det. 

I dag er det torsdag, noe som for min del betyr PTF (MK-valgfag) og jeg har hatt fotografi de siste ukene! For meg har det vært en skikkelig inspirerende periode, fordi foto er hovedgrunnen til at jeg valgte å gå media, og det har vi overhodet ikke drevet med i noen andre fag. Det er ptfdagene som får meg til å føle at jeg faktisk er på riktig plass, yey.

Jeg må innrømme at jeg kanskje har stilt opp som modell mer enn jeg faktisk har fotografert, men hva ellers kan man gjøre når man er så pen? lol. (Kjære vene, nå brukte jeg faktisk lol.) Vi har drevet med litt forskjellig de siste ukene, og jeg legger ut en fin blanding. Her mangler portrettbildene fra i dag, sånn siden jeg er litt usikker på hva det er greit for forskjellige modeller og fotografer at jeg legger ut. Better safe than sorry, azz.

Store sjanser for at det kommer flere bilder etterhvert som jeg får svar fra folk om det er greit at jeg bruker arbeidene deres!

Håper på mer regelmessige innlegg fra nå av, tror jeg. Kanskje.

~Lene

Publisert i Bilder jeg har tatt, Hverdag | Kommentarer av

Evig sliten

Skrevet 13. november 2012 av Lene

For tiden går jeg rundt med vondt i magen og jeg er kvalm. Ikke vet jeg om det skyldes at jeg er sjuk, eller om det faktisk er stresset som gir fysisk utslag på kroppen min. Jeg har så sinnsykt mye å gjøre på skolen, alt skal skje på en gang. Som elev har jeg mista oversikten, hva skal leveres når? Vet at jeg ikke er den eneste som føler det slik, og det er så synd. Jeg lurer på om det er vi som takler arbeidet dårlig, eller om det rett og slett er for mye? Skal det være sånn? Hvor lenge? Jeg frykter at dette er slik resten av mitt liv skal bli, stressa til sjukdom fordi at det rundt meg beveger seg så mye fortere enn meg.

Tiden er overhodet ikke nok til alt. Det er faktisk ikke mulig å gjøre unna alt som skal gjøres på skolen, trene, være med venner, være engasjert og gjerne få litt tid til å være seg selv og gjøre ting man liker også. Hvordan er det meningen at jeg skal rekke alt?

Jeg har ikke tid til å legge meg syk, kan ikke gå glipp av en dag med jobbing på skolen, så hva gjør jeg? Jeg overser det. Overser hver dag at jeg føler meg syk, fordi jeg rett og slett ikke har den tiden å miste, selv på å være syk. Det er da ikke rett.

~sliten Lene

Publisert i Hverdag, Tanker | Kommentarer av

Molde

Skrevet 1. november 2012 av Lene

Nå sitter jeg på flybussen. Ute er det mørkt og dessuten kaldt. Jeg er på vei til Molde. MOLDE! Der skal jeg være leder på Fristilkurs til mandag, så det blir sannsynligvis en slitsom, men givende helg på meg. Grunnen til at jeg skriver en liten bloggpost, er for å understreke hvor godt jeg liker å sitte på buss (spesielt når de har internett). Det er så innmari chill, man bare…eksisterer liksom, og buss er veldig mye bedre enn tog.

Skulle gjerne lagt ved et lavkvalitetsbilde tatt med webcamera, men nå har det seg slik at medieelever ikke får skolepcer med kamera. Sukk.

~Lene

Publisert i Hverdag | Kommentarer av

Historien om den smilende damen og morgenfuglen

Skrevet 29. oktober 2012 av Lene

Historien er basert på…vel, en sann historie.

Det var en mørk og kald mandag da helvete brøt løs. Mens flinke og engasjerte skoleeleversatt inne på skolen sin, begynte store, våte, hvite flak å falle fra himmelen, helt uten at noen hadde sagt at det var greit! Alle skoleelevene tenkte: «åååfaen!» og det var ikke noe tiddelibomstemning over situasjonen.  Det var én elev som ble spesielt lei seg på grunn av sneen, og det var selveste lille frøken morgenfugl. Akkurat denne mandagen hadde det nemlig regnet da hun dro hjemmefra, så hun hadde bare regnjakke på seg. Den gode, varme vinterjakka lå trygt og godt hjemme.

Mens morgenfuglen sto på togstasjonen og ventet på et forsinket tog og frøs, skjedde det noe som lyste opp hele mandagen mer enn sola selv kunne gjort! En blid og glad dame smilte nemlig så fint og varmt til den lille morgenfuglen, som med en gang følte seg i bedre humør. Da toget endelig kom, og morgenfuglen og smiledamen kunne gå på toget, satte smiledamen seg ned vedsiden av fuglen, selv om det var maange ledige seter på toget. Vanligvis ville fuglen blitt irritert, men smiledamen smilte så stort og fornøyd at fuglen ikke kunne annet enn å smile tilbake.
Fordi damen var så uvanlig åpen og blid, så fikk morgenfuglen lyst til å prate med damen, si noen vennlige ord, men morgenfuglen visste godt at dét var noe man ikke bare kunne gjøre. I timene etterpå var dette noe fuglen ikke kunne slutte å tenke på, bodde den virkelig i et samfunn hvor det ikke var ok å prate litt med den blide sidedamen på toget? Virkelig?

Dette var historien om den smilende damen som gjorde en kjip dag litt bedre. Håper dette kan inspirere til å smile, bare litt, til medmenneskene deres, for det kan virkelig være så fint å få et lite smil, litt vennlighet. Tenk dere at den vennligheten dere viser andre kan være den eneste godheten et annet menneske får på en hel dag. Det er ikke så vanskelig. Historien ble skrevet og illustrert av meg selv. Dadadam.

~Lene

 

 

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer av

Alt jeg vil er å kysse deg

Skrevet 23. oktober 2012 av Lene

Igjen har jeg fått en bok i posten i forbindelse med bokbloggturne. Denne gangen var det Alt jeg vil er å kysse deg som landet i postkassa mi. I går blogget Ungdomsboka om boka, i morgen får vi lese Marielle sin mening, men i dag er det min tur!

Noen tørre fakta
Forfatter: Charlotte Glaser Munch
Antall sider: 150
Utgitt av: Cappelen Damm
Utgitt i: 2012

Sara er barnevakten. Hun er 14, snart 15. Adam er faren til gutten hun sitter barnevakt for. Han er nyskilt og 29.

Jeg kjenner et sug i brystet, som om kroppen min sulter etter å være i nærheten av hans. Kanskje dette er kvelden vi kysser. Jeg vet at jeg burde tenke på at han er voksen og at familien min bor vegg i vegg, men det glipper. Det eneste jeg vil er å være inntil ham. Alt annet betyr null.

Dette er en bok man kan skrive langt og mye om. Den handler om ei ung jente og hennes følelser for en eldre mann. Det var vel derfor jeg ønsket å få lese denne boka også, noe som kunne utfordre tankene mine litt. Kanskje til og med å provosere litt? Det er et vanskelig tema dette, vanskelig og annerledes. Fortsatt vanskelig å snakke om.

Boken handler om søte, 14-år gamle Sara, som tror hun er så voksen. Tankene hennes svirrer stadig rundt hva hun vil gjøre med livet sitt. Hun ser andre og mener at sånn, sånn skal hun hvert fall ikke ha det når hun blir så gammel. Sara har mye å tenke på, familien har flyttet fra Tromsø til Asker, og tenåringens følelser virker til å ha blitt totalt oversett. Kun én ting lyser opp hverdagen hennes, og det er å passe lille Ivar. Men så skiller foreldrene til Ivar seg, barnemoren flytter ut, og Sara faller for Adam. Han er 29, hun er 14 år.

Jeg gledet meg til å lese denne boka, og kan dele med dere at jeg følte meg skuffet og tom da jeg var ferdig. Var det alt? Boka føltes mye lengre enn sine 150 sider, og var tung å komme seg gjennom. Det er likevel viktig for meg å nevne at det er en virkelig fin bok. Det er en interessant vinkling av temaet, og boken har en veldig feelgood-slutt. De følelsene Sara har for lille Ivar er rørende og vakre.
Det er ikke en bok man leser for topp underholdning, fart og spenning, men anbefaler den for fine følelsesskildringer!

 

Publisert i Anmeldelser(filmer og bøker) | 2 kommentarer

Rosa oktober II

Skrevet 16. oktober 2012 av Lene

Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner, og over 2600 kvinner i Norge får diagnosen hvert år! 1 av 12 kvinner i Norge vil utvikle brystkreft i løpet av livet. Brystkreft opptrer hos kvinner i alle aldere, men det er sjelden at kvinner under 30 år rammes. Takket være forskning overlever stadig flere, men videre forskning er nødvendig for å redde enda flere. 

Helt siden 1999 har Rosa sløyfe-aksjonen blitt arrangert i Norge. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft og samle inn penger til  forskning og andre brystkreftrelaterte prosjekter.

Dette er en kampanje som for meg personlig er veldig viktig. Oktober er en måned for tanke, og ikke minst omtanke. Jeg prøver å spre litt ekstra glede og jeg støtter brystkreftaksjonen så godt jeg kan. Det slår meg stadig vekk at sammen kan vi gjøre en så utrolig stor forskjell.

Som dere ser har jeg lagt inn et kjempeflott banner i sidebaren min, det samme kan dere andre bloggere gjøre ved å trykke på det, der kan dere også lese mer om Rosa sløyfe-aksjonen.

Å støtte denne kampanjen er enkelt og ikke dyrt! Man kan kjøpe rose sløyfer eller andre veldig søte rosa produkter som reflekser, pins og armbånd her.  Selv har jeg akkurat kjøpt meg en kjempesøt rosa sløyfe-skjermsparer til mobilen for 80 kroner.

Vis omtanke – bær en rosa sløyfe i oktober.

~Lene

Publisert i Rosa, Tanker | Kommentarer av

Fokus rundt psykisk helse er viktig

Skrevet 10. oktober 2012 av Lene

I dag vil jeg å skrive om psykisk helse, både fordi det er et tema som engasjerer meg og fordi det er verdensdagen for psykisk helse i dag. Først litt tørre fakta:

Grunnen til at psykisk helse interesserer meg er at vi alle har en psykisk helse, uavhengig om den er god eller dårlig. Vi har den på samme måte som den fysiske helsen, og det irriterer meg veldig at man kan fortelle at man har vondt i foten uten at det er noen big deal, men det er ikke like lett å dele med noen at man for eksempel er lei seg. Det burde jo være greit. Jeg tror det hadde blitt lettere for mange hvis de kunne slenge ut at de sliter med det eller det, uten at det skal bli sladder. Åpenhet, dere, åpenhet.
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at omtrent halvparten av oss opplever alvorlige psykiske problemer i løpet av livet. Psykiske problemer koster det norske samfunnet 77 millioner kroner i året, og jeg tenker at hvis vi bare ble litt mer…oppmerksomme, så hadde det vært lettere å forebygge psykiske plager. Er det så vanskelig?

Temaet er i år “Vær med! Spre kunnskap og snakk sammen” Det er, i følge meg, viktig at vi snakker om forebygging og åpenhet om psykiske plager, for det er jo sånn at det er mye som kan oppnås ved at vi snakker sammen og deler den kunnskapen og ikke minst erfaringen(oppfatningen) hver av oss sitter på. Gå sammen for bedre helse, det burde funke? Synes vi burde tørre å spørre hverandre hvordan det går, og vi burde kunne svare uten frykt for reaksjonen på svaret.

En av tingene som er vanlig her jeg bor er å “gå for åpenhet” på Verdensdagen for psykisk helse. Dette fikk jeg ikke muligheten til å gjøre i år, så det er vel derfor jeg vil skrive dette innlegget. Føler et behov for å engasjere meg og dele mine tanker rundt tema. Hovedønsket mitt er vel at folk skal bry seg litt mer om hverandre, se hverandre, liksom. Oppfordrer alle til å smile til folk på gata, gi deres nærmeste en klem og dele hyggelige ord. Tenk på at det smilet dere gir til deres medmennesker kan være den eneste vennligheten og nærheten de opplever på en dag.

~Lene

 

 

 

 

Publisert i Tanker | Kommentarer av

Høst

Skrevet 2. oktober 2012 av Lene





Det er deilig å bruke høstferien på å drikke te og se på de pene fargene ute. Jeg tar med med meg kameraet og iPoden og tråkker turer. Kjenner dere den skarpe, deilige lufta, eller er det bare meg? Føler at jeg slapper ganke bra av, og det er jeg glad for.

Tradisjon tro, så har jeg blitt forkjølet. Det kommer altså ikke som noe sjokk, men kjipt er det jo. Forkjølelse er så innmari unødvendig!

~Lene

Publisert i Bilder jeg har tatt, Hverdag | 1 kommentar