Kveldstanker om skole

Det er lenge siden jeg har blogget, og det blir sikkert lenge til jeg blogger igjen, men jeg har noe på hjertet. Nylig leste jeg Sara Helene Westerheim sitt leserinnlegg om hennes tanker om skole, og det slo meg hvor mye av det jeg kjente meg igjen i. Teksten anbefaler jeg dere for øvrig å klikke dere inn på. Å lese en tekst som var så lik mine egne tanker gjorde meg i alle fall skrivelysten.

Jeg føler meg så frustrert. I skrivende stund sitter jeg med skolearbeidet foran meg, men jeg får ikke gjort noe. Det er minst fem oppgaver, innleveringer og prøver jeg burde gjøre, skrive og forberede meg til, og her sitter jeg. Og stirrer dumt på skjermen foran meg.

Hva har kjennetegnene til elektromagnetisk stråling egentlig å si her i livet når barn dør av sult og 1 av 3 norske tenåringer er kronisk stressa? Hvorfor skal jeg vite dette?

Selvfølgelig stresser det meg at jeg ikke driver med skolearbeidet akkurat nå. Kommer jeg ikke til å rekke innleveringsfristen nå? Problemet er jo at jeg er så overveldet av stressfølelsen at jeg ikke klarer å konsentrere meg i mer enn 2 minutter av gangen! Vet dere hvor mye man rekker å skrive på 2 minutter? Ikke så mye. Tankene mine flyr fra den ene tingen til den andre og så til noe helt annet igjen fortere enn man kan si elektromagnetisk stråling.  Hjernen min føles som en sveitserost.

Jeg har alltid vært flink på skolen. Notatene mine er fargekodet med pennefarge, jeg har mapper og permer for de forskjellige fagene og jeg har en historie med å grine hvis jeg får 5-ere. I det siste har spørsmålet dukket opp stadig oftere. Hvorfor? Hvorfor er karakterene mine så viktige for meg? Sånn helt egentlig? I motsetning til det Sara Helene Westerheim skriver, så blir jeg jo ikke akkurat så glad for å få 6-ere, det er blitt en selvfølge og noe jeg bare må ha. På mange måter kan man jo argumentere med at det norske skolesystemet er laget nettopp for meg, og for de som er som meg. Hvor ofte ser man ikke at undervisningen ikke tilpasses de svake elevene nok og at de ender med å falle ut? Det verste som kan skje de “flinke” elevene er vel at de kjeder seg. Nei. For på den andre siden av den saken sitter jeg. Jeg har gjennomført ungdomskolen og to år av videregående med toppkarakterer, og jeg er ikke langt fra å gi f*en i resten av tredjeklasse.

Jeg er heldig som har gått medier- og kommunikasjon. Å gå yrkesfag var helt riktig for meg, å få fokuset over på praktisk arbeid og kreativitet i stedet for bare akademiske ferdigheter. På videregående oppdaget jeg virkelig fotografi.

Samtidig som interessen for fotografi økte, og fortsatt øker, har forståelsen for hvorfor jeg må være på skolen dalt. Etter at jeg opprettet mitt eget lille foretak, Eide foto, har det blitt alt jeg tenker på. Jeg redigerer bilder, administrerer siden min, e-mailer med kunder og lager markedsføringsplaner i stedet for å øve til naturfagsprøven og lage historiefremføringen. Det virker bare ikke viktig for meg lengre.

Politikerne vil legge ned medier- og kommunikasjonslinja, blant annet fordi for få av elevene ikke går ut i lære, men velger påbygg og universitetsutdanning i stedet. Likevel tilrettelegger de jo på ingen måte for at å gå ut som lærling skal være et reelt valg for oss. På skolen min fikk vi omtrent ikke noe informasjon om å gå ut i lære, og der jeg spurte fikk jeg beskjed om at det ikke fantes lærlingplasser hos fotografer, så det kunne jeg bare slå fra meg.

Jeg vet ikke hvem jeg håper jeg treffer med dette, men følelsen av at videregående opplæring må endre seg, og at den må endre seg fort er sterk. Noen må gjøre noe, og siden politikerne ikke gjør det, så må vi, jeg, dere og Sara Helene legge press på dem. Systemet er bare ikke lagt opp på en logisk måte, når de svake elevene faller ut og de sterke elevene faller ut, hvem er egentlig igjen da? Riktig, ingen.

Avslutter med å sitere Sara Helene Westerheim:

Men jeg er redd. Jeg er lei meg. Jeg, likesom mange andre medelever, vet ikke om jeg klarer dette mer. Jeg føler vi spiller Twister, og at vi for øyeblikket står i en utrolig smertefull posisjon med en kraftig følelse av at vi ikke strekker til. Og vi må for all del ikke knekke sammen.

 

 

Publisert i Ukategorisert | 2 kommentarer

Advarer mot Dustin home

Kjære venner,
la meg fortelle dere en historie om min opplevelse med nettbutikken Dustinhome.no. Grunnen til at jeg forteller dere dette, er ikke nødvendigvis for å skremme dere vekk fra å handle hos dem. Har hatt positive opplevelser her tidligere, men jeg mener at dere burde vite hvor  mye rot de faktisk har i systemet sitt.

Etter en svært frustrerende opplevelse med Komplett.no, hvor jeg til slutt måtte kansellere min ordre, rett og slett fordi varen ikke dukket opp, så bestilte jeg hos Dustin home i stedet.

Grunnen til at jeg valgte å bestille fra Dustin, var at de hadde varen på lager, og at de annonserte med at hvis man bestiller før klokken 15:30 på en hverdag, så sendes varen samme dag. Helt supert, og akkurat det jeg lette etter! Jeg la inn ordren min med én gang, dette var på mandag (8.9.2014).
Jeg kunne ha produktet i mine hender i løpet av uken. Trodde jeg.

Kan jo begynne med å fortelle dere at dette ikke er sant, ikke i nærheten engang. Uken går mot slutten, og etter tre frustrerende telefonsamtaler med kundeservicen til Dustin i dag, har jeg fått vite at pc-en ikke har blitt sendt i dag, og sannsynligvis ikke sendes i morgen heller.

Dustinhome har byttet til et annet system, noe jeg synes er veldig rart, for dette nye systemet fungerer jo tydeligvis ikke. Dette er i alle fall det de har skyldt på hver gang jeg har snakket med dem (8-9 ganger denne uken). Systemet gjør blant annet at  økonomiavdelingen ikke får betalingene de skal få og Klarna får ikke godkjent fakturaene de skal godkjenne.

I utgangspunktet valgte jeg å betale med faktura, noe de i kundeservice fortalte at bare skulle ta et par sekunder, for godkjenningen skjer automatisk hos Klarna. Haha!
Fikk umiddelbart beskjed om at det ikke fungerte, og fikk beskjed om å kontakte Klarna sin kundeservice. Okei, det gjorde jeg.  De ba om mitt fødselsnummer (som jeg hadde oppgitt i bestillingen allerede). Da jeg fulgte opp dette dagen etter, fikk jeg vite at jeg ikke hadde fått godkjent fakturabetaling. Hvorfor? Fordi fødselsnummeret mitt manglet i søknaden. Jessda. Da varen fortsatt ikke var sendt onsdag formiddag, ba jeg om å få betale med kort, og etter en hel del om og men og flere samtaler med kundeservice, fikk jeg denne muligheten. Overførte og bekreftet min betaling, på et betydelig antall tusen kroner. Fikk en betalingsbekreftelse fra Dustin på e-post. Endelig var alt i orden. Alt som kunne gå galt, hadde gått galt. Ferdig med det. Produktet skulle sendes senest torsdag ettermiddag.

Men vent, det er torsdag ettermiddag og varen er slettes ikke på vei! Neida, for selv om x antall tusen er trekt fra kontoen min, så kan ikke Dustin  se i det flotte nye systemet sitt at pengene er reservert til dem og på vei. Så da kan de jo ikke sende noe som helst.

Fortsettelse følger, skal la dere vite om jeg får varen eller ikke… Skrekk og gru, for et mareritt å ha med disse å gjøre!

Lene.

 

 

 

Publisert i Innkjøp | 2 kommentarer

Aviskjendis (nesten)

Denne uken i Hålogaland Avis er det en helsides artikkel om meg og denne boka jeg prøver meg på i forbindelse med Nano. Det var moro, nå er vel verden klar for det når den kommer i butikkene (lol).

-Lene.

 

 

Publisert i NaNo2013 | Kommentarer av

“Men jeg er jo ikke forfatter!”

Okei, det er slutten av dag 17 av skrivemåneden, det betyr at jeg burde vært over halvveis med skrivinga. Er jeg det? Nei, jeg er ikke det. Hjernen protesterer høyt mot å skrive, den skriker til meg at den ikke er noen forfatter. Den vil ikke bruke tiden på dette. Jeg spør den hva den heller vil, og blir oppgitt når jeg innser at det min udugelige hjerne vil gjøre i stedet er å sove.  Jeg begynner å bli temmelig langt fra motivert når det gjelder å fortsette på boka, tenker at det er jo lenge siden jeg ga opp drømmen om å utgi bok. Problemet er at dette bare er løgn. De siste ukene har fått meg til å innse at det er ingenting jeg heller vil enn å se navnet mitt på et bokomslag. Håper at skrivesperren gir seg når uke tre starter i morgen!

-Lene.

 

 

 

 

Publisert i Ukategorisert | 2 kommentarer

Dag 11 av NaNo.

Å ta på seg dette med å skrive 1667 ord er mye vanskeligere enn jeg trodde. Hver dag skriver jeg jo minst så mange ord på facebook og på chat, men å være dedikert til å putte disse ordene ned i arbeidet med en roman er veldig vanskelig! De første 8 dagene gikk det veldig greit, jeg var foran på wordcounten og følte meg veldig motivert. Nå har jeg kommet til den delen av skrivingen hvor jeg utsetter, med den unnskyldningen at jeg gjør research. Jeg kan love dere at tiden på tumblr ikke er research, i alle fall…  Innstillingen er fortsatt at jeg skal gjennomføre dette, jeg kommer sterkere tilbake, uten tvil!

Fortsett gjerne å stille spørsmål dersom dere har noen!

Lene.

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer av

NaNoWriMo, huh?

Jeg har bestemt meg for å blogge meg gjennom NaNo, slik at jeg har noe jeg kan se tilbake på under neste års prosjekt!

Hva er NaNo?
NaNoWriMo står for National Novel Writing Month. Burde egentlig hatt navnet InNoWriMo (International Novel Writing Month), for mennesker fra store deler av verden er med. Prosjektet går ut på at man skal skrive 50 000 ord på en roman i løpet av november, altså på 30 dager.


Når jeg ikke skriver, så utsetter jeg det, og da tegner jeg eller skriver ned ideer i denne blokka (lol no, jeg spiller tetris…)

Her skriver jeg, med en kopp te foran meg og den fine utsikten min til skogen jeg bor i.

Hvorfor Nano?
Mange forfattere, eller folk som liker å skrive,  brenner seg på at de begynner å redigere det de har skrevet, og da kommer de seg aldri videre, meg inkludert. Derfor er dette mengdetrening, man skal skrive minst 1667 ord om dagen for å klare det i tide, og da sier det seg selv at man ikke kan bruke masse tid på redigering. Det handler ikke om innhold, og man kan ha store huller i plottet sitt uten at det gjør noe. Man kan jo bruke desember til å gå gjennom romanen sin!

Hvorfor jeg valgte å slenge meg på i år, er fordi jeg elsket å skrive tidligere, produserte massevis av noveller og dikt, men så sluttet jeg. Dette er mitt desperate forsøk på å komme meg tilbake til ordenes verden. Det er rett og slett akkurat det sparket i rumpa jeg trengte for å skrive noe.

Jeg prøver å være litt forsiktig med å svare på hva jeg skriver, for det vet jeg ikke enda. Dette er dag fem ut i prosjektet, og jeg føler meg gæærn som faktisk vil gjennomføre det! Samtidig er jeg motivert og utrolig stolt av meg. Disse følelsene er blandet med en god dæsj av hat til egen skriving. Alt det hører vel med. Har til nå skrevet 8903 ord, godt over dagens mål for antall ord, som er 8333.

Spørsmål om Nano? Kjør på!

~Lene.

Publisert i Ukategorisert | 5 kommentarer

Er jeg en blogger?


Så, spørsmålet i tittelen er vel akkurat det spørsmålet jeg stiller meg selv i dag! Jeg merker at jeg virkelig savner å ha en plass hvor jeg kan skrive ting jeg tenker på, men vet også at jeg får dårlig samvittighet hvis det blir for lange bloggpauser. Til tider føler jeg meg som tidenes taper som i det hele tatt har blogg. Av en eller annen uforståelig grunn er det flere som savner innleggene mine, og som vil ha meg tilbake som blogger. Jepp, jeg ble også sjokkert…! Det jeg egentlig prøver å si, dere, er at jeg skal prøve å blogge framover!

ALTSÅ: dersom du er interessert (gjerne hvis du ikke er det også) så følg med, kommenter, diskuter og lik meg. Heh. Neida. (joda)

Jo, også lover jeg å gjøre noe med designet, da!

~Lene

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer av

Earth Hour

See! Jeg lagde EH-plakat!

Så var dagen for den internasjonale markeringen Earth Hour her! I dag mellom 2030 og 2130 skal byer, kommuner, bedrifter, enkeltmennesker og organisasjoner over hele verden slukke lyset i én time. Hvorfor? For klimaet. Kampanjen er et visuelt uttrykk for folks vilje til å stå sammen mot klimaendringer og en symbolsk markering. Hva jeg liker med kampanjen? Alle med en lysbryter kan bidra!

Den måten mennesker lever på i dag, påvirker planeten i stor grad, og har ført til/kan føre til ekstreme klimaforandringer, oversvømmelser, tørke og tap av arter. Det at markeringen er symbolsk, betyr at den handler om mer enn å sitte i mørket i en time. Det handler om å være bevisst på at våre handlinger har en påvirkning på kloden vår!

Siden de fleste allerede har hørt om Earth Hour, vil jeg heller bruke denne teksten til å skrive en liste over morsomme ting å gjøre i mørket i en time (rawr) enn masse fakta. Here we go:

  • Tenn stearinlys, det er koselig alene, med familie, venner eller kjæreste!
  • Spill brettspill og spis sjokolade
  • Gå tur
  • Skriv! Fantastisk anledning til å tvinge fram ordene for oss som har skrivesperre, og for de som er så heldige å ikke ha det.
  • Gjør yoga
  • Spis sjokolade
  • Tegn eller mal
  • Les i en bok
  • Flørt i mørket
  • Kos med en du er glad i

Det ble ikke en veldig lang liste, men kom gjerne med forslag. Selv synes jeg at Earth Hour er en veldig fin og veldig viktig markering, og jeg håper at alle venner og bekjente og ikkebekjente velger å delta på dette. Stå sammen for verden og sånt. Vær med, del og: slukk lyset!

~Lene

 

 

Publisert i Tanker | 1 kommentar

Evig sliten

For tiden går jeg rundt med vondt i magen og jeg er kvalm. Ikke vet jeg om det skyldes at jeg er sjuk, eller om det faktisk er stresset som gir fysisk utslag på kroppen min. Jeg har så sinnsykt mye å gjøre på skolen, alt skal skje på en gang. Som elev har jeg mista oversikten, hva skal leveres når? Vet at jeg ikke er den eneste som føler det slik, og det er så synd. Jeg lurer på om det er vi som takler arbeidet dårlig, eller om det rett og slett er for mye? Skal det være sånn? Hvor lenge? Jeg frykter at dette er slik resten av mitt liv skal bli, stressa til sjukdom fordi at det rundt meg beveger seg så mye fortere enn meg.

Tiden er overhodet ikke nok til alt. Det er faktisk ikke mulig å gjøre unna alt som skal gjøres på skolen, trene, være med venner, være engasjert og gjerne få litt tid til å være seg selv og gjøre ting man liker også. Hvordan er det meningen at jeg skal rekke alt?

Jeg har ikke tid til å legge meg syk, kan ikke gå glipp av en dag med jobbing på skolen, så hva gjør jeg? Jeg overser det. Overser hver dag at jeg føler meg syk, fordi jeg rett og slett ikke har den tiden å miste, selv på å være syk. Det er da ikke rett.

~sliten Lene

Publisert i Hverdag, Tanker | Kommentarer av

Molde

Nå sitter jeg på flybussen. Ute er det mørkt og dessuten kaldt. Jeg er på vei til Molde. MOLDE! Der skal jeg være leder på Fristilkurs til mandag, så det blir sannsynligvis en slitsom, men givende helg på meg. Grunnen til at jeg skriver en liten bloggpost, er for å understreke hvor godt jeg liker å sitte på buss (spesielt når de har internett). Det er så innmari chill, man bare…eksisterer liksom, og buss er veldig mye bedre enn tog.

Skulle gjerne lagt ved et lavkvalitetsbilde tatt med webcamera, men nå har det seg slik at medieelever ikke får skolepcer med kamera. Sukk.

~Lene

Publisert i Hverdag | Kommentarer av